Jeg må si jeg er sjokkert over å se hvordan enkelte er i stand til å benytte seg av kroppens livgivende mekanismer uten kartlegging av fremtid eller økonomi. Fra puberteten av, da maskineriet vårt går gjennom en grundig overhaling, og frem til en alder der fusk og svikt i systemet blir en del av hverdagen er vi i stand til å reprodusere oss selv. Dette er selvsagt ingen hemmelighet. Men det som vi stadig ser nye tilfeller av er barn som produserer barn.
En ting er å svare på den vitenskapelige meningen med livet, altså å bringe våre gener videre. En annen ting er å møte opp som nybakt mamma eller pappa de neste 18 årene i deres liv for å vie all sin oppmerksomhet mot sitt lille barn. På meg virker det som om enkelte ikke forstår alvoret av et slikt ansvar, før storken står på døren og skal ha underskriften på leveringsskjemaet sitt. Det er svært synd for den lille krabaten som ikke har bedt om å komme denne verdenen.
Jeg ønsker ikke å stigmatisere unge foreldre, det finnes tross alt de få som klarer det. Men siden dette er min blogg og jeg føler for å ytre min mening om dette temaet denne mandagsnatten kom det bare ut.
Så til slutt et visdomsord (eller en visdomssetning, alt ettersom) til alle dere unge håpefulle der ute, tenkt dere om to ganger (gjerne tre, fire, fem, seks, syv og åtte/ni ganger) før dere går til anskaffelse av et nytt menneske dere kan kalle deres eget. den raskeste veien er ikke alltid den korteste!
